«Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi …
Den norske stat så overbevist om sin moralske overlegenhet at den også makter å overbevise sine innbyggere om nettopp den. Den norske stat med sine tusenvis av tentakler der ute og som styrer sjøltillita til dens innbyggere: Sjøl om vi skulle ha gjort feil opp gjennom historia, var våre feil, fordi de var norske feil, av et mindre alvorlig kaliber enn for eksempel franske eller britiske eller amerikanske feil. Vi er norske, dermed kan vi ikke ha ei historie å skamme oss over. Vi er verdens lillebror, og lillebror er unnskyldt. Han kløner det til innimellom, men han er lavere og mindre sterk enn alle de andre, han må få lov til uvørent å skade og utradere kulturen til et par befolkningsgrupper.
Jeg hører den norske stats stemme.
Jeg hører det mylderet av stemmer som er den norske stat.
Det er typisk norsk å … myrde sine minoritetskulturer.
Det er typisk norsk å påstå med sjølsikker mine at vårt land er homogent og var det frem til 1970-tallet.
Det er typisk norsk å assimilere.
Det er typisk norsk å ignorere.
Det er typisk norsk å usynliggjøre.