User Profile

«Vi dyrker den selvtilfredse troen på at demokratiets essens er kompromiss, så vi bestiller et kompromiss med fascismen», skrev den ungarsk-jødiske flyktningen Aurel Kolnai fra sitt nye hjem i Storbritannia. Mens han bodde i Wien, hadde han skrevet boka The War Against the West, en omfattende analyse av nazismen på mer enn 700 tettskrevne sider. I artikkelen «Must Democracy Use Force?» («Må demokratiet bruke makt?») konkluderte han at pasifisme betydde selvmord. Tanken om kompromiss var fin, skrev han, men den var ubrukelig i møte med en overbevist og kompromissløs fiende av demokratiet. «Vi er utrolig redde for å søle til vårt demokratis plettfrie skjønnhet ved bruk av vold eller ved å vise noen som helst form for intoleranse», skrev han. «Demokratiene leder ikke folkene sine til nederlag, men til kollaps uten kamp. Det er med andre ord ikke krig, men fred som forsegler den liberale sivilisasjonens undergang.»

— Våre kamper by Jonas Bals

'My father always said that it was pointless to undertake a direct attack against an enemy extensively armed with efficient projectile weapons,' she said. Rincewind, who knew Cohen's normal method of speech, gave her a look of disbelief. 'Well, what he actually said,' she added, 'was never enter an arse-kicking contest with a porcupine.'

— Sorcery by Terry Pratchett, Peter Serafinowicz, Bill Nighy (Narrator), and 1 other (Discworld, #5)

'This is a robe,’ said Rincewind quickly. ‘And you’d better watch out, because I’m a wizard.’ He took a deep breath. ‘Lay a finger on me, and you’ll make me wish you hadn’t. I warn you.'

— Sorcery by Terry Pratchett, Peter Serafinowicz, Bill Nighy (Narrator), and 1 other (Discworld, #5)

Vel så viktig var det at de franske sosialistene, i motsetning til sitt tyske søsterparti, tok på seg oppgaven med å utforme et økonomisk kriseprogram som kunne «fange den folkelige forestillingsverdenen», som historikeren Gerd-Rainer Horn har kalt det. Sosialistpartiet valgte å bygge mye av sitt program på CGTs plan til fornyelse av det økonomiske liv, som var blitt utviklet i løpet av våren og sommeren 1934. Forslagene deres var langt mer radikale enn kommunistpartiets og hentet mye inspirasjon fra kriseplanen til det belgiske arbeiderpartiet og dets leder Hendrik de Man. Hans innfallsvinkel var verken «reformistisk» eller «revolusjonær», men situasjonsbetinget. I tider preget av sosial fred mente han det var nødvendig å «helle vann i vinen» for å vinne over middelklassen til arbeidernes og demokratiets sak. I mer urolige tider var det derimot nødvendig å «tilføre vin til vannet» og ta hardere i for å forhindre at middelklassen ble «revolusjonær» på et fascistisk grunnlag. De franske sosialistenes forslag til krisepakke inneholdt gjennomgripende strukturendringer av Frankrikes økonomiske liv, «uten dog på noget punkt å kreve nedbrytningen av det kapitalistiske system som sådant».

— Våre kamper by Jonas Bals

Gram og Hambro klarte å tvinge gjennom sin linje i partiet, men hadde mindre hell i Unge Høyre. Der ble den tyske nazismen framstilt som en fornuftig og sann form for konservatisme, og Gram forsøkte flere ganger å få dem til å bryte forbindelsene til Nationella Ungdomsföreningen i Sverige og Konservativ Ungdom i Danmark. I 1935 advarte han dem mot å dra på en planlagt studietur til Berlin, men det var først i 1936 at Unge Høyre aksepterte avvisningen av NS. Da hadde de allerede vunnet en viktig delseier i Høyre, etter å ha fått flertall på landsmøtet for flere av sine antiparlamentariske ideer, som NS med en viss rett hevdet at var stjålet fra dem. Både Høyre og ungdomspartiet fortsatte dessuten å være vennlig innstilt til Mussolini og Hitler, og ikke minst til Franco i Spania. Hans «fantastiske liv og kamp» ble så seint som i august 1939, idet den andre verdenskrigen var i ferd med å bryte ut i Europa, hyllet i en lengre artikkel i Aftenposten.

— Våre kamper by Jonas Bals

I Høyre la Hambro inn mye politisk kapital på å forhindre listesamarbeid med Nasjonal Samling. Han og partisekretæren Harald Gram møtte sterk intern motstand for dette standpunktet, blant annet i Stavanger, Trondheim, Akershus, Hedmark, på Nesodden og i Drøbak, og ikke minst i «de mest velstående bydelene i Oslo». Bergens Aftenblad oppfordret lokalpartiet i byen til å søke samarbeid med NS, til tross for at partiet sentralt vedtok en uttalelse mot det. Etter at Bergen Høyre først aksepterte partilinja, vedtok et godt besøkt medlems- og nominasjonsmøte å samarbeide med NS. flertallet for et slikt samarbeid var overveldende: 131 stemmer for, og bare 49 imot.

— Våre kamper by Jonas Bals