Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til …
Problemet er at økonomisk risiko blandes sammen med hvordan ordet «risiko» brukes i det vanlige språket. Dette får det til å virke som at det er noe heroisk og rent faktisk risikabelt forbundet med det å være rik. Men de rikes «risikovilje» kan ikke sammenlignes med noe som faktisk er farlig, som å gå på slakk line over en høy kløft. Det kan heller ikke sidestilles med å jobbe hele dagen på et høyt stillas i bygg- og anleggsbransjen, eller med reelt farlige maskiner i tungindustrien. Ei heller bør det jamføres med å møte og håndtere desperate mennesker i jobber som for eksempel politibetjent eller sosialarbeider. Menneskene som har disse jobbene, utsetter seg for ekte risiko. De rike risikerer som oftest kun å bli litt mindre rike enn de allerede er. «Faren» for i det hele tatt å måtte leve noe som ligner på et helt normale liv er så godt som ikke-eksisterende. Det er ikke sånn at en rik aksjemegler på Aker Brygge må flytte til Fetsund og omskolere seg til hjelpepleier dersom en investering går dårlig. Det er faktisk ganske vanskelig å få øye på hva det er de rike egentlig risikerer, annet enn det sosiale fallet det vil innebære å rykke ned noen plasser på Kapitals årslister.
