Norman wants to read Dikt i samling by Jon Fosse
Dikt i samling by Jon Fosse
Taus musikk
Jon Fosse er særleg kjend som dramatikar og romanforfattar, men han har også gjeve ut ei rekkje diktsamlingar. …
This link opens in a pop-up window
75% complete! Norman has read 9 of 12 books.
Taus musikk
Jon Fosse er særleg kjend som dramatikar og romanforfattar, men han har også gjeve ut ei rekkje diktsamlingar. …
»I once had a girl / Or should I say, she once had me.« John Lennon/Paul Mc Cartney
Der Beatles-Ohrwurm …
»Immer zu! Immer zu!« wird Woyzeck von seiner Umwelt gedemütigt und ausgenutzt. Basierend auf historischen Kriminalfällen zeigt Georg Büchners Dramenfragment …
„Schuld und Sühne“, in neueren Übersetzungen auch „Verbrechen und Strafe“, ist der 1866 erschienene erste große Roman von Fjodor Dostojewski. …
Unterm Rad ist eine Erzählung von Hermann Hesse, die 1906 erschien. Ursprünglich wurde sie von Hermann Hesse als Roman bezeichnet. …
Sinnapsykologen Idunn Jæger (49) skal redde andre, men en dag rakner det fullstendig.
Mandag morgen står en kvinne utenfor DPS …
Hvem er jeg?
Synne Sun Løes er adoptert, og med utgangspunkt i egne erfaringer som «annerledesbarn» nærmer hun seg flere …
Ingen kjem upåverka frå eit møte med Tuva. Noko ligg alltid igjen: ein smittande latter, litt større sjølvtillit, ein kraftig …
Denne boka vokser på meg jo mer jeg tenker på den etter å ha blitt ferdig. Fint om identitet, tilhørighet, kulturforskjeller, å vokse opp - forent med et lite innblikk i tyrkisk politikk, kultur og samfunn.
Kjernen for meg er dog fortellinga om skuffelsen og sinnet som oppstår i det man innser at voksenpersonene som skulle være så trygge, ufeilbarlige og perfekte bare er like stusselige, patetiske og usikre som ethvert menneske. Bjermeland er på sitt beste når hun balanserer de vanskelige følelsene, behovet for et oppgjør, kanskje hevn, samt ønsket om tilgivelse og bedring - samtidig som hun på glimrende vis får frem hvor mangefasetterte vi er som mennesker.
Gabriella, hovedpersonen, er både det sinte og usikre barnet, samtidig som hun er mor til Maria, den lille jenta som forventer at hun skal være den trygge, ufeilbarlige voksenpersonen. Sentralt står skammen, og frykten for å ikke strekke til, være …
Denne boka vokser på meg jo mer jeg tenker på den etter å ha blitt ferdig. Fint om identitet, tilhørighet, kulturforskjeller, å vokse opp - forent med et lite innblikk i tyrkisk politikk, kultur og samfunn.
Kjernen for meg er dog fortellinga om skuffelsen og sinnet som oppstår i det man innser at voksenpersonene som skulle være så trygge, ufeilbarlige og perfekte bare er like stusselige, patetiske og usikre som ethvert menneske. Bjermeland er på sitt beste når hun balanserer de vanskelige følelsene, behovet for et oppgjør, kanskje hevn, samt ønsket om tilgivelse og bedring - samtidig som hun på glimrende vis får frem hvor mangefasetterte vi er som mennesker.
Gabriella, hovedpersonen, er både det sinte og usikre barnet, samtidig som hun er mor til Maria, den lille jenta som forventer at hun skal være den trygge, ufeilbarlige voksenpersonen. Sentralt står skammen, og frykten for å ikke strekke til, være god nok forelder - for, som Gabrielle sjøl spør seg: "Kven kjem ho [Maria] til å hate når livet hennar byrjar å knake i samanføyingane?"
En psykolog jeg gikk til sa at man ikke er voksen før man har klart å tilgi sine foreldre. En klar spissformulering, men det er det denne boka i stor grad handler om.
Anbefales!
Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 …
Vi ser bort på Maria, som har kurra seg godt nedi fanget til onkel, som er klar til å lese ho i senk. Kven kjem ho til å hate når livet hennar byrjar å knake i samanføyingane?
— 63 måtar å elske deg på by Monica Bjermeland (Page 213)
Finst tilgiving mellom menneske i rein form? Ho finst kan hende i teorien, som ein idé, noko å lengte etter, fantasere om, men som realitet? Gjort er gjort, og einkvan må ta ansvar for hendinga og følgjene. Eg tek gjerne ansvar, men å tilgi eit svik heilt utan vilkår og forventing? Den gåva vil eg ikkje gi deg, seier eg ikkje til bakhovudet på far min. I tenåra ville eg ha tid med deg, nokre gylne augneblikk der vi samtala om noko viktig, krangla om noko endå viktigare og gjorde noko fint saman som kunne hjelpe meg med å byggje meg sjølv opp att der eg plutseleg stod, morlaus og i praksis familielaus. Du sa nei. No må eg barrikadere meg mot nye nei. Tilgiving kan ein gi nokon som skumpar ut ølglaset sitt på ein konsert eller bulkar bilen eins eller noko.
— 63 måtar å elske deg på by Monica Bjermeland (Page 173)
Et vanlig munnhell sier at skolen ikke er et sted for å være, men et sted for å lære. Dette er sant. Men det er også viktig at skolen er et sted der vi sørger for å nære, ikke tære.
— Skolens omsorgssvikt by Ole Martin Moen (Page 65)
Skolen er en daginstitusjon hvor barn er plassert under tvang, det vil si uten samtykke fra barnet selv eller fra foreldrene. Institusjonaliseringen blir igangsatt uten at det blir vurdert om den er til barnets beste. Deretter blir den videreført i ti påfølgende år uten at det blir vurdert om et mindre inngripende tiltak kunne ha vært hensiktsmessig.
Tiden på skolen utgjør barns hverdagsliv gjennom mesteparten av barndommen. Likevel er tiden på skolen hovedsakelig satt av til å møte bare ett av barns behov - læringsbehovet. Dette gir de voksne i skolen knapp tid til å sikre at barns emosjonelle og sosiale behov, ernæringsbehov og beskyttelsesbehov blir møtt. Institusjonen gir ikke barna mat.
Fra tolvårsalderen blir barnas fremtidige yrkesmuligheter gjort avhengig av hvor godt de presterer i institusjonen. Barna holdes ansvarlig for å øve opp og opprettholde prestasjonsevnen også i eventuelle perioder der sviktende omsorg i hjemmet, et voldelig skolemiljø eller sykdom gjør dette umulig.
— Skolens omsorgssvikt by Ole Martin Moen (Page 55)
Hvis problemet er at skolen straffer manglende oppmøte, bør straffingen - snarere enn det manglende oppmøtet som sådan - identifiseres som problemet. Hvis det er noe skolen/lærere gjør som skaper problemer for barnet, så si det eksplisitt. Ikke beskytt den sterke og profesjonelle parten i relasjonen ved å være høflig, og dermed plassere et problem i barnet når det ikke hører hjemme der.
— Skolens omsorgssvikt by Ole Martin Moen (Page 74)