@3ivin6 Æ tror det kommer litt an på, uhjelpsomt nok. Og med forbehold om at æ e cirka en tredjedel inn i boka, så det kan hende inntrykket mitt endre sæ.
Fortsettelsen på avsnittet æ siterte e: Arthur Schopenhauer (1788-1860) hevder at det å lese er å la en annen tenke for oss, ved at vi bare kopierer forfatterens mentale prosess. Hvis det er alt vi gjør, vil vi etter hvert miste evnen til å tenke selvstendig. Schopenhauer tilføyer: «Men dette er tilfellet med svært mange lærde: De har lest seg dumme.» Nå skal det påpekes at Schopenhauer selv leste svært mye, og alltid var opptatt av å være på høyden med sin egen tids filosofi og vitenskap. Verkene hans er spekket med henvisninger til skjønnlitteratur, han var en ivrig leser av verdensreligionenes skrifter og fulgte nøye med i nyhetsbildet. Slik sett hadde han i utgangspunktet gode forutsetninger for å «lese seg dum». Schopenhauer advarte ikke mot lesning som sådan, men mot tankeløs, uselvstendig lesning. Poenger hans kan reformuleres litt mindre polemisk: Det er vel og bra å lese, men du bør ikke bare lese. Du bør også tenke. Du bør tenke selv.
Så for en som mæ, som ikke har lest Schopenhauer og har et ganske overfladisk forhold til filosofi, så synes æ det e underholdanes og akkurat lærerikt nok til at æ fortsett å lese. Men æ tror at om man har særlig til forhold til tenkeran han sitere og generell kunnskap om lærdom og uvitenhet, så e det ikke sikkert man får nokka særlig ut av lesinga? Det e liksom en grunnfagsbok om at den vise vet at han ingenting vet, så det kan hende det blir for Civitafilosofisk om man allerede e vis nok til å vite det.
