Æ plukka opp den her fra lesekiosken på Solli plass, fordi æ har hatt en intensjon om å lese den uten helt å komme så langt, så da den va eneste bok av særlig interesse i kiosken tok æ det som et tegn fra oven. Og så leste æ hele i ett jafs på Kaffebrenneriet i Skovveien dagen etterpå, før æ la den tilbake så noe andre kan snuble over den etter mæ.

Æ har lest nokka Ernaux før, men æ tror bare i engelsk oversettelse, uten at det utgjorde noen stor forskjell for opplevelsen fra eller til. Æ likte den, likte kordan det va en bok som på ett vis gikk raskt å lese, men som man på den andre sida kan lese gjentatte ganger fordi teksten føltes rik og verdt å bli i. Æ hadde samme opplevelse av Água Viva av Clarice Lispector, den har æ lest to ganger, begge ganske raskt, men æ vet æ kan vende tilbake til den.

Den ytre handlinga e enkel, ikke uinteressant, men heller ikke det vesentlige. Æ fikk lyst til å lese Årene, som æ heller ikke har lest enda, men en dag. Æ tror det e mer å si, men æ e glad æ leste den, det e kanskje det vesentligste.