Jeg fikk boka i bursdagsgave av fetteren min forrige høsten. Den ble plutselig mer aktuell enn hva den burde ha vært.

Som jeg forventet meg er boka en fortelling om tiden fram til dannelsen av Israel, men det er mer enn så. Odd Karsten Tveit begynner fortellinga med å følge en amerikansk kristen sekt med norskettede Anna Spafford (som Tveit har skrevet en egen bok om) som skaper en koloni i Jerusalem sammen med et svenskt frikirkesamfunn fra Nås i Dalarna, der de skal drive veldedighetsarbeid i vente på Jesus gjenkomst. Det var for øvrig hovedinspirasjonen for Selma Lagerlöfs bok 'Jerusalem'.

Med fare for at det blir en sprikende bok forteller altså Tveit om både American Colony og Palestina; om menneskene, politikken og relasjonene. Det fantes tider der jeg kjente at han forlot American Colony, men han kom alltid tilbake. Jeg syntes at det var et grep som fungerer, det skaper et fokus og en litt annerledes inngang til en komplisert historie.

Jeg syntes jeg fikk et tydelig bilde av hvordan sekten, menneskene rundt den, Palestina og Jerusalem, palestinerne, sionistene, og jødene som hadde bodd der i generasjoner, forandret seg under de drøye søtti år som boken utspiller seg gjennom.