Eneste er en roman om kjærlighet – den første, store kjærligheten i livet til en …
Eg held fram med å utforske kjærleiksforhold med stor aldersskilnad. Har ikkje prøvd å lese Tomas Espedal fordi eg mistenkjer at han ville irritere meg, så eg les Silje sin versjon i staden.
@Kjerstin Jeg leste om mot naturen tidligere i år, og syntes ikke den var like bra som jeg husket. Det hadde vært intressant å lese denne som et komplement.
@ejnro Ja, sikkert! Eg er halvveges i boka no og må innrømme at eg kjenner på ein vag irritasjon. Så kanskje eg blir nøydd til å lese Espedal av same grunn.
@Kjerstin Jeg tror jeg er mindre intressert i selvbiografiske kortromaner enn hva jeg var da jeg leste mot naturen første gang, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg gjetter at jeg er på et annet sted i livet akkurat nå, men jeg tenker på dem som ofte stilistisk intressante.
@ejnro Eg har alltid med flid unngått sjøvbiografiske romanar, men no heilt i det siste har eg merka ein ny nysgjerrigheit på dei. Vanlegvis har eg unngått dei fordi eg ikkje er ineressert i livet til forfattarar, eg er interessert i kva som blir resultatet når dei skriv fiksjon, kva type historiar dei skriv og kva val dei tek om teksten. Men no har eg såvidt byrja snuse litt på dei sjølvbiografiske romanane, for å sjå kva folk vel å leggje vekt på og på kva nivå. (Men eg er enno ikkje der at eg vurderer å lese Knausgård.)
@Kjerstin Jeg tror at det må være noe mer med fortellingen enn at det er selvbiografisk. Jeg vet at jeg likte Teju Coles Åpen by. Den er selvbiografisk, men ikke uttalt så, og hovedpersonen er heller ikke ett hovedtema i boken (jeg har vært mindre betagen av hans senere bøker). Kristian Lundbergs Yarden traff meg rett i magen når jeg leste den første gangen og jeg har lest den flere ganger senere (derimot syntes jeg de senere selvbiografiske bøkene han gav ut enten var uintressante eller eltet samme temaer. Hans siste har jeg ikke turt å lese, temaet føler for mørkt).
