User Profile

Den norske ambassadøren var på sommerferie i Kragerø. Sist jeg hadde truffet ham, var på 17. mai-mottakelsen i residensen noen måneder før. Da stod han smilende i telemarksbunad og talte stolt og muntert om grunnlovsfedrene og norske verdier mens vi gaflet i oss norsk røkelaks og eggerøre. […] Nå var det en av utsendingene som til daglig hadde ansvar for ambassadens bistandsportefølje, som fungerte som leder for de norske diplomatene. Rollen var å sørge for diplomatenes ve og vel, noe han tok på høyeste alvor ved å uttrykke stor frustrasjon for at de ikke hadde fått egne rom på militærflyplassen. [...] Sent på kvelden reiste de norske diplomatene med et dansk militærfly. En av diplomatene insisterte først på å bli igjen for å koordinere den videre evakueringen. Hun var bekymret for de lokalt ansatte og mente det ville være feil av ambassaden å trekke ut alle diplomater. Bistandsråden var uenig og beordret henne inn på flyet. […] Det hastet med å få kontroll på situasjonen. Flyplassen ble midlertidig stengt. På Twitter kunngjorde president Joe Biden at 6000 amerikanske soldater skulle flys inn til Kabul for å bistå i evakueringen av amerikanske borgere, allierte og afghanere med beskyttelsesbehov.

På norsk side var det Bent og hans sanitetspersonell som holdt fortet etter at diplomatene hadde dratt. Den hjulbente trønderen ble sittende i møter med ambassadører fra Tyskland, Frankrike, England, EU og Sverige. Etter hvert ble NATO-ambassadøren Stefano Pontecorvo med på møtene og sørget for bedre koordinering blant allierte. En kvinnelig britisk major tok initiativ til å opprette en WhatsApp-gruppe hvor landene kunne kommunisere om behov for og tilbud om flyseter for evakuering.

Hvem som skulle håndtere og lede evakueringen av norske statsborgere, aktivister og lokalt ansatte på ambassaden nå, visste ingen av oss.

— Tusen dager med Taliban by Ayesha Wolasmal

Selima sa at nypoteter er nå engang nypoteter, og Hector var enig, han syntes også at nypoteter var nypoteter, og Ina var også enig, uten å være helt sikker på hva det var hun var enig i.

— Søstrene by Andreas E. Østby (translator), Jonas Hassen Khemiri

As India began to prosper, old ideas about accepting the life assigned by one’s caste or one’s divinities were yielding to a belief in earthly reinvention. Annawadians now spoke of better lives casually, as if fortune were a cousin arriving on Sunday, as if the future would look nothing like the past. Abdul’s brother Mirchi did not intend to sort garbage. He envisioned wearing a starched uniform and reporting to work at a luxury hotel. He’d heard of waiters who spent all day putting toothpicks into pieces of cheese, or aligning knives and forks on tables. He wanted a clean job like that. “Watch me!” he’d once snapped at their mother. “I’ll have a bathroom as big as this hut!”

— Behind the Beautiful Forevers by Katherine Boo, Sunil Malhotra (Narrator)

"I like that hat!" he bawled. "What?" "I said, I like the hat." "I'm not wearing a hat." "Well, I like the head, then."

— Life, the Universe and Everything by Douglas Adams, Martin Freeman (Narrator) (The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, #3)

Etter at de hadde betalt i døren for å slippe inn, var det noen som slukket lyset i taket, og en middelaldrende mann kom inn i rommet mens han bar på et tent stearinlys. Han satte seg i lotusstilling, lukket øynene og begynte å kommunisere med åndene. Han spurte en gammel dame om hun nylig hadde mistet ektemannen.

Nei, ektemannen min er på Ica og kjøper økologiske tomater, sa hun.

— Søstrene by Andreas E. Østby (translator), Jonas Hassen Khemiri