User Profile

Da Finnmark og Nord-Troms skulle gjenreises etter okkupasjonsmaktas herjinger, ble det ikke lagt opp til å gjenskape samisk arkitektur eller andre samiske kulturtrekk i de tapte bygdene og byene: En ny type sted reiste seg rundt den tilbakevendte samebefolkninga. Systemet som hjemvendte flyktninger måtte forholde seg til, tok ikke spesielle hensyn til at befolkninga mange steder var overveiende samisk og kvensk, så folk fikk føle på kroppen at norsk språk- og systemkunnskap var viktig. Statens manglende vilje til å anerkjenne at samiske særpreg var verdt å bry seg om, gjorde at gjenreisinga ble en allment fornorskende prosess.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Reindriftssamisk kolonisering i Alaska begynte som en bistandsplan i forbindelse med hungersnød i området, men ble etter hvert et tiltak for privat fortjeneste. I Alaska kom Lomen & Company, med samiske reindriftsutøvere og norskættede eiere, til å slå seg opp på begynnelsen av 1900-tallet. Som et kuriosum kan nevnes at et reklamestunt fra dette selskapet bidro til å sementere ideen om at rein hører sammen med julenissen: I 1926 lagde Lomen opptog i flere amerikanske byer der julenissen figurerte med rein, samer og inuitter. I 1937 ble det lovbestemt at kun urbefolkninga kunne drive med reindrift i Alaska, og dermed var den samiske reindrifta i USA slutt. Fortsatt i dag er det aktive samiske diasporamiljøer i Nord-Amerika.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

I andre del av 1800-tallet begynte forskere fra herrefolkene å produsere teorier som sådde tvil om at samene kom først til sine områder. I sin «fremrykkingsteori» påstod Yngvar Nielsen (1843–1916) at samer innvandra til områdene sør for Nordland etter middelalderen. Teorien har seinere blitt motbevist, men har hatt negativ innvirkning på anerkjennelsen av sørsamenes rettigheter helt fram til vår tid.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Samisk religion var åpen for nye guder, og samene hadde ingen sentral myndighet som bestemte hva de skulle tro på. Derfor hadde det skjedd ei ganske fri blanding av førkristen og kristen tro som var svært ulik nabofolkenes strenge regime. Man hadde beholdt tro og ritualer rundt formødre og forfedre, hellige steder og gamle guder – samtidig som katolske helligdager ble markert på primstavene, kristne ritualer ble utført, og man ser ut til å ha hatt en særlig respekt for Jomfru Maria. Marias popularitet blant samene kan ha sammenheng med at man så fellestrekk mellom henne og Sáráhkká, ei førkristen gudinne forbundet med svangerskap og fødsel, jentebarn, og ildsted.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

«Kolonisering» er et omdiskutert begrep når det gjelder Sápmi. Det er nok blant anna fordi ordet «kolonisering» i vår tid innebærer en anklage om uetisk framferd, og noen møter denne ved å gå i forsvarsposisjon. Koloniseringsbegrepet kan imidlertid også kritiseres for å passe ganske dårlig når det gjelder visse deler av Sápmi. Langs Sápmis vestkyst og Bottenvika, og i deler av det sørlige innlandet, fantes det allerede svært gamle norske, svenske og finske bosetninger. I slike strøk kan man diskutere hvorvidt disse folkenes stater virkelig bedrev «kolonisering» når de styrket sin egen tilstedeværelse. Men Sápmi er stort, og i vidstrakte områder på den nordlige kysten, det nord- og midtskandinaviske innlandet og de østlige områdene mot Kvitsjøen var den samiske dominansen mye tydeligere, og ikke-samisk bosetning hadde historisk sett vært enten fraværende eller svært begrensa. Her var myndighetene som nå tok seg til rette, i langt større grad å regne som fremmede makter.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Nordmenn og svensker som tok seg til rette, kan ha påvirka visse trekk ved den samiske sagnfiguren stállu: en brutal kjempe som bosetter seg i ytterkanten av samiske samfunn og røver fra dem, og som samene må ty til list for å overvinne. I dag brukes stállu, liksom de tidligere nevnte tsjudene, gjerne som en metafor for andre folks undertrykkelse av samene.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Samenes germansktalende naboer kalte det store, sammenhengende området med samisk bosetting for Finnmǫrk – «samenes egner». Lengst nord strakk Finnmǫrk seg fra kyststrøk i dagens Troms til Kvitsjøen. Sørover langs vestkysten fant man samenes områder særlig i fjordene, mens områder under norrøn kontroll gjerne lå lenger ute. I det midtre av Skandinavia lå Finnmǫrk på innlandet. Det bodde imidlertid samer også lenger ute på kysten, lenger sør i Skandinavia og nedover mot Finskebukta. I sagatekster er samisk bosetning omtalt på Hadeland, ikke langt fra Oslofjorden, og samiske arkeologiske spor er funnet langt sør i Østerdalen.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Ved Kvitsjøen (Vill’kes’ meerr) bodde bjarmene. Dem vet vi lite om, men de sies å ha talt et språk som likna samisk, noe som tyder på ei uralsktalende befolkning. Området ved de store innsjøene Ladoga og Onega var prega av mange ulike språkgrupper, og man antar at det var her ordet «lapp» først ble tatt i bruk for å beskrive samene. I vest ble samene derimot kalt «finn».

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

I løpet av de første sju hundre årene e.Kr. spredte protosamisk («ursamisk») språk seg nordover og vestover fra dagens Sør-Finland og Karelen. Protosamisk tilhørte den uralske språkfamilien, men tok opp i seg et stort ordforråd fra paleoeuropeiske («opprinnelig-europeiske») språk som ble snakka av befolkninga i området dit det kom. Denne prosessen skjedde over lang tid, og antas å ha nådd Sør-Sápmi (midtre Skandinavia) seinest rundt år 500 e. Kr. Dermed fikk fangstfolket i nord enda mer som forbandt dem kulturelt og sosialt. Gjennom den paleoeuropeiske delen av sitt ordforråd viderefører samiske språk en eldgammel kulturarv fra tida før dagens store språkfamilier kom til det europeiske kontinentet.

— En kort introduksjon til samenes historie by Mikkel Berg-Nordlie (En kort introduksjon)

Jerry a talker. Before he became cop, was teacher. Is so glad to not be teaching anymore. His students brats. Brattier every year. For last few years, was just biding his time, waiting to be knifed or shot by some brat. Things got worse as kids got darker. If I know what he means. Has nothing against dark people but does have something against dark people who refuse to work and learn language and insist on pulling mean pranks on teachers. When he was kid, would never have dreamed of putting small baby frog in Diet Coke of one of most dedicated teachers on staff. Was almost certainly dark kid who did it, since nearly all his kids dark kids. Was never personally knifed, but is sure he would have been, eventually, by some dark kid or other. For any kid nervy enough to put frog in teacher’s drink, sky is limit, i.e., stabbing = next logical step.

— Tenth of December by George Saunders