Tales from Earthsea

Einar reviewed Tales from Earthsea by Ursula K. Le Guin

Tales from Earthsea.

4 stars

Jeg likte denne boka godt. Det er en samling med litt lengre noveller som i hovedsak utdyper Øyverdenen til LeGuin. Vi får vite mer om historien bak magikerskolen på Roke, hvordan den ble grunnlagt og hva som gikk feil. Vi får også møte figurer fra de tidligere bøkene og får vite mer om dem. For eksempel om Ogions bakgrunn i The Bones of the Earth.

Novellegrepet fungerer veldig bra. Jeg bruker å like bøker der separate noveller bindes sammen av felles hendelser og felles personer. Det gir muligheten til å presentere kompliserte hendelser og personer ettersom man kan oppleve dem fra mange ulike vinkler. Det er noe av det jeg likte med Junot Diaz' This is how you lose her (som jeg helt sikkert burde lese igjen).

Etter å ha lest den siste novellen Dragonfly er jeg nysgjerrig på hvordan den kobler videre til den sjette og siste boka …

Jeg likte denne boka godt. Det er en samling med litt lengre noveller som i hovedsak utdyper Øyverdenen til LeGuin. Vi får vite mer om historien bak magikerskolen på Roke, hvordan den ble grunnlagt og hva som gikk feil. Vi får også møte figurer fra de tidligere bøkene og får vite mer om dem. For eksempel om Ogions bakgrunn i The Bones of the Earth.

Novellegrepet fungerer veldig bra. Jeg bruker å like bøker der separate noveller bindes sammen av felles hendelser og felles personer. Det gir muligheten til å presentere kompliserte hendelser og personer ettersom man kan oppleve dem fra mange ulike vinkler. Det er noe av det jeg likte med Junot Diaz' This is how you lose her (som jeg helt sikkert burde lese igjen).

Etter å ha lest den siste novellen Dragonfly er jeg nysgjerrig på hvordan den kobler videre til den sjette og siste boka i serien.

Stefano Costa reviewed Tehanu by Ursula K. Le Guin

short review of Tehanu

5 stars

Content warning some spoilers about the end

This book was both heartbreaking and heartwarming. It was heartbreaking because there is a constant violence against the poor little girl, and she seems to suffer so much. But then things turn to a positive outcome at the end, and she speaks to Kalessin and calls Ged and Tenar her father and mother (when there where just hints of Tenar thinking of her as "adoptive daughter"). I was feeling joy while reading those pages. At the fourth book in the series, I think I see a kind of tidal cycle between male- and female-focused stories. Books 1 and 3 were pretty much male-focused and books 2 and 4 are strongly female-focused. It's explicit, the Place of the Tombs of Atuan has no men, only eunuchs. In "Tehanu" the female perspective is weaved in almost every page, both in the grand scheme of things and the everyday life. I couldn't help noticing a Christian analogy for the final scene when Kalessin says that Tehanu is their daughter, given to Ged and Tenar who should care for her - but it's Tehanu who chooses to stay and help them. So it's actually a radically different approach than the Christian God.