Knausgård gjør meg mer og mer bevisst på at åssen jeg leser har veldig mye å si for min oppfatning av både innhold og kvalitet av det jeg leser.

I begynnelsen fikk jeg veldig lyst å legge vekk boka og ikke ta den opp igjen. Tekstene virka trivielle, banale og kjedelige. Trivielle og banale er de nok veldig ofte, og ikke alle de korte essayene hans faller like mye i smak, men ved å lese saktere, smake litt på ordene, setningene, og ved å lese i kortere etapper, der tekstene får tid til å sette seg litt, har jeg klart å finne langt mer leseglede i denne boka.

Kanskje Om høsten er en sånn bok som det kan være godt å ha liggende på sida og som man lett kan fordele over de tre månedene den dekker. Det ville i hvert fall vært en øvelse i tålmodighet, for trangen til å bli ferdig, komme seg gjennom, fullføre raskt og å ikke ha noe ugjort, er ubehagelig intens til tider.