Fall is a big deal in Briar Glen, a quaint and charming village in New …
Det vise sæ at æ faktisk e for voksen for enkelte type bøker, men om ikke anna va det en påminnelse om koffor booktok-kidsa kan lese 400 bøker i året. Det e ingenting galt med bøker kor 70% av plottet e at folk ikke kommunisere, men æ foretrekk nok mine easy reading-greier med litt mindre everything nice og litt mer krydder.
Det e dog en interessant liten tanke i bunn om å være en by med personlighet som blir/risikere å bli en turistfelle, så æ skulle ønske æ hadde lest den ferdig mens æ va i Tromsø.
Amalie skal flytte på hybel med sin beste venninne, hun skal begynne på kunstlinja og …
Veldig fin tegneserieroman om en sekstenåring som flytte på hybel for å gå på kunstlinja og bli voksen (til alles store overraskelse e det ikke så morsomt å bli voksen som man ser for sæ mens det bare e en teoretisk størrelse).
The complete serialized novella from Hugo Award-winning author Sarah Gailey, in which a fractured group …
Fire noveller om skeive folk i en slags udefinert postapokalypse, som kretse rundt å lage mat. Det va fint, om enn kanskje i overkant on the nose å lese ferdig dagen før valget i USA, så dermed litt vanskelig å være sikker på om æ vil anbefale den nu eller ikke.
"Do you hear me? Everyone knows you're a good Chinese girl. This is just a …
En historisk ungdomsroman om en kinesiskamerikansk tenåringsjente i San Fransisco som oppdage at ho kanskje ikke e streit – æ har debutboka til Malinda Lo som æ aldri kom så langt som å lese, men den her ga mæ lyst til å ta mæ sammen og gjøre det. Historien e ikke veldig kompleks, men oppbygginga og det historiske bakteppet gir det litt ekstra vekt, på en måte som funke.
In the winter of 2014, writer and sex worker Charlotte Shane sent out her confessional …
For noen år siden gjenleste æ Følelsers forvirring, en roman fra 1938 skrevet av Borghild Krane, som norsklæreren min anbefalte mæ da æ va 17/18, om en ung lesbisk kvinne. Det va et fascineranes gjensyn, fordi æ huska at boka hadde gjort sterkt inntrykk på mæ, men æ huska ikke, kunne strengt tatt ikke huske kor mye den har påvirka tanke- og væremåten min, livsholdninga, livsfilosofi – æ tror ikke nødvendigvis æ hadde vært et drastisk annerledes menneske om æ aldri leste den, men æ e det mennesket æ e fordi æ leste den.
Samme følelsen sitt æ igjen med etter å ha gjenlest Prostitute Laundry for første gang på nesten ti år: den opprinnelige lesinga har farga ka æ tenke om kjærleik, om sex, om penger, om tillit og tilgivelse, på måter æ ikke helt va klar over før gjenlesinga. Det kan hende det har gjort mæ mer kynisk …
For noen år siden gjenleste æ Følelsers forvirring, en roman fra 1938 skrevet av Borghild Krane, som norsklæreren min anbefalte mæ da æ va 17/18, om en ung lesbisk kvinne. Det va et fascineranes gjensyn, fordi æ huska at boka hadde gjort sterkt inntrykk på mæ, men æ huska ikke, kunne strengt tatt ikke huske kor mye den har påvirka tanke- og væremåten min, livsholdninga, livsfilosofi – æ tror ikke nødvendigvis æ hadde vært et drastisk annerledes menneske om æ aldri leste den, men æ e det mennesket æ e fordi æ leste den.
Samme følelsen sitt æ igjen med etter å ha gjenlest Prostitute Laundry for første gang på nesten ti år: den opprinnelige lesinga har farga ka æ tenke om kjærleik, om sex, om penger, om tillit og tilgivelse, på måter æ ikke helt va klar over før gjenlesinga. Det kan hende det har gjort mæ mer kynisk på noen områder, men ikke på en måte som e ufortjent (mot mæsjøl? mot verden? mot menn?), men det har også gjort at æ har levd livet litt mer åpent enn æ kanskje ville gjort ellers. Litt mer i stand til å tenke «æ skulle ønske det va mæ du ville ha, men om det ikke e det håpe æ du e lykkelig» (i mine bitrere øyeblikk kan det hende æ har lagt til et «så e i det minste én av oss lykkelig», men man e jo bare et menneske). Æ øve fortsatt, men måten Charlotte Shane skriv om å være menneske gjør at æ oftere e glad for å være det, det e en gave.
"A reluctant medium is about to discover the ties that bind can unleash a dangerous …
Æ like bøkern til Zen Cho (dem æ har lest så langt, i hvert fall), det går litt i oppoverbakke med alle referansan æ ikke kjenne (og æ blir så nysgjerrig på all maten æ ikke kan se for mæ, enkel som æ e), så det e nokka litt mer slitsomt i å lese nokka du ikke kan være inneforstått i, men det e jo som oftest verdt det – det her e en slags spøkelsesfortelling om Jess og guder og bestemødre og sinne, og æ e glad æ leste den.
Jacob Juul er tilbake!
Det er ei veke til den nye presten i bygda, Maria, …
Content warning
Litt plottblotting for boka som helhet
Det va ganske gøy, men den første boka e bedre.
Det e nokka med intrigenivået her som ikke passe til den ganske lette stilen det e skrevet i, det e for mange dødsfall og dramatiske hendelser som ikke e morsom, litt for mange hendelige hell i uhell, særlig sammen med i overkant heftig deus ex machinaing på slutten.
Æ lot mæ underholde, men æ måtte skru av mer av hjernen min enn æ likte for å få det til.
What's the harm in a pseudonym? New York Times bestselling sensation Juniper Song is not …
Æ driv jo ikke med grøssera og skrekkfilmer og den slags, så æ tror den her boka e min type Skrekktober-lesing.
Æ vet ikke helt ka æ hadde sett for mæ, men den her boka va mer eller annerledes enn alt det – æ likte den, og om man e interessert i, eller i det store og det hele vet nokka om, den amerikanske boksfæren, så e det mye gøy her, av både større og mindre situasjoner og bittesmå observasjoner.
På ei øy så vidt synleg frå land står eit stort og merkeleg hus. Eigaren …
Det tok en drøy time i selskap med en kaffe, og det va akkurat fornøyelig nok til å være en perfekt liten fredagsbok (den e satt til målgruppe 9-12 år). Den første boka til Thoralf synes æ blei litt for rabuleranes og finurlig, men den her e en bra blanding av absolutt urealistisk men likevel troverdig innafor sitt univers, så den fungerte som underholdning også for voksne mennesker – i tillegg har den noen språklige vendinger som løfte den et lite hakk over den mest generiske barnelitteraturen, men uten å bli pretensiøst.
Æ e litt inhabil, siden æ kjenne han, men æ tror likevel æ vil driste mæ til å anbefale den :)
Vi møter Sam, som ikke gidder å være russ. Sam har kommet inn på komponiststudier …
Den her boka gjorde mæ så glad 🥰
Og så e det nokka med kordan det, sjøl i den letteste historien, e biter av tyngde, samfunns- ikke -kritikk, men … -observasjoner?, på en måte som funke uten å føles overlessa eller insisteranes (synes æ, som en kvinne som e minst dobbelt så gammel som målgruppa, så ymmv).
Og så e det så kostelig morsomt underveis, på den der måten som e vanskelig å sitere, fordi alt det gøye bygge på det som kom før og så blir det boblanes latter i magen og så sitt du og fnise på offentlige steder, men pytt.
In Screen Tests, an astoundingly original and stylish collection, Zambreno has once again created new …
Æ e ikke nokka god på å høre på lydbøker, egentlig, og Kate Zambreno e en sånn forfatter æ treng å streke under i mens æ les, så æ fikk mest av alt slått fast at også den her e verdt å eie (og fundert litt mer på om æ i 2025 skal lese snevert: Olav H. Hauge sin dagbok, Kate Zambreno og kanskje Sofia Samatar. Det e fristanes.).
A boy goes to the supermarket almost every day, just so he can look at …
Det va en bitteliten bok, men å, den ga mæ ondt i hjertet etter endt lesing (på den bra måten).
(Det e en fjerdeklassing i Japan som e henført av Ms Ice Sandwich (pluss litt mer) og hele teksten e som resitert av en fjerdeklassing på en utmattanes og entusiastisk måte, og det kunne blitt slitsomt, men den e kort nok til at det bær hele veien og va så fint.)
To read Jamaica Kincaid is to surrender to the spell of an irresistibly evocative voice, …
Nu e det ikke anna å gjøre enn å håpe på at Jamaica Kincaid vinn Nobelprisen for litteratur til neste år, sånn at æ kan skryte på mæ å ha lest ho.
Det ga mersmak, så kanskje æ plukke opp flere bøker etterhvert; det va rart og tidvis uforståelig, men på en sånn måte æ like. Det blei muligens bedre/verre av at æ også insisterte på å høre på Pauline Oliveros mens æ leste, æ tror dem e på fremmedgjøringsskalaen begge to (æ skulle si «i hver sin ende av», men så visste æ ikke lenger ka det skulle bety).
