Min hovedkunnskap om Gwendolyn Brooks har bestandig vært omtrent bare diktet «We Real Cool», men så så æ den norske oversettelsen av Maud Martha på en boktralle på jobb, og så fant æ den her utgaven på Norli i Trondheim og så la den sæ så fint i hånda mi at æ endte opp med å kjøpe den.

Det e en kort, liten sak, om livet til Maud Martha, i trettifire små kapitler, fra ho e barn til ho e voksen, ingen store omveltninger, en pragmatisk idealistisk hovedperson, ei som tenke godt om folk, en bok som va god å befinne sæ i, som æ tror æ kan få lyst til å lese igjen en anna gang, med setninger som romme mye sjøl i det lille.