[…] Det [Robert] Musil kaller «intelligent dumhet» vil være karakterisert av at man er lærd, endog sofistikert, men vil likevel komme til kort overfor de pretensjonene man har. Hva er kuren mot denne dumheten? Ifølge Musil er svaret rett og slett: ydmykhet eller beskjedenhet (Bescheidung). Hvis du klarer å unngå å bli for høy på deg selv, bedrer du oddsene for å unngå dumhet og idioti. Prøv å holde fast ved innsikten i dine begrensninger.

Pompøse dumrianer som dr. Arnheim [i Musils roman Mannen uten egenskaper] serverer rene trivialiteter som om de var den dypeste visdom. Den dumme beveger seg ikke utenfor det kjente, og viderefører kun det han har fått overlevert. Det ser den dumme gjerne ikke noe problem med, og er slik sett svært komfortabel med å være dum, selv om han nok kan bli dypt fornærmet hvis du påpeker at han er dum.

— Dumhet, idioti og dumme idioter by Svendsen, Lars Fr. H. (Page 32)