Mæ da æ begynte med freidig mot på prosjektet om å lese tolv Discworld-bøker i løpet av fjoråret: Det her går bra! Mæ etter å ha lest to: ... det her kunne gått bedre. Mæ i år: Mangle bare to bøker for å ha fullført målet om å lese seks (æ tok til vett og nedgraderte litt).

Det e vel ikke til å komme unna at det også går litt fortere fordi Tiffany Aching-bøkern e for litt yngre lesera, sjøl om dem føles som bøker for yngre lesera på samme måten som - beklager sammenligninga - sisteboka i Harry Potter-serien. Uten sammenligning for øvrig, siden Terry Pratchett likte folk og ikke hata transpersoner.

Æ e også genuint fan av Nac mac feegle, det e nokka sjarmeranes med folk som går på med freidig mot og mest lyst til å bli full (sjøl om det hadde vært hakket mindre sjarmeranes om dem va på størrelse med voksne menn og fortsatt hang rundt en trettenåring, ja).