Æ la inn en bestilling på den på mitt lokale folkebibliotek så fort æ fikk med mæ at den va kommet, men noen va raskere enn mæ, så æ står på venteliste. Men i går va æ innom biblioteket og så at den sto i hentehylla, så da satt æ mæ ned og leste hele (æ satt rett ved siden av hentehylla, sånn i tilfelle rette vedkommende dukka opp og så forvirra ut), hvilket e en helt ny type smuglesing for min del.

Ka gjeld boka hadde æ glemt ganske mye av innholdet i de foregående fem bindan, som æ leste i et ganske stort jafs i løpet av to dager i juli 2024, men det tok sånn cirka to minutter å komme på at det handle om Nick og Charlie, og at sjøl om verden e skummel e det ingenting som står på spill.

Om man treng trøst i en ubarmhjertig verden e dem fin, og det e det jo ikke overraskanes ganske mange som kan trenge nu til dags, men æ hadde fortrengt kor søtsuppe det e. Det e nok også nokka i tegnestilen, den der mangainspirerte(?) greia som gjør at det framstår enda mer florlett, og kor æ ikke helt har det i mæ å skulle sette mæ nok inn i det til å kjenne den eventuelle tyngden.

Det e ikke dårlig, men det e en avslutning på serien som gjør omtrent akkurat det man kan forvente om man har lest halvparten av førsteboka, så det e kanskje et sånt tilfelle kor æ rett og slett e for gammel, og e glad for at æ ikke brukte tohundre kroner på å handle et eksemplar på Ark i et anfall av utålmodighet.