Æ skulle bare lese litt til æ blei trøtt og sovna, men så viste det sæ at ønsket om å lese ferdig va mer prekært enn ønsket om å sove, så plutselig hadde æ lest hele boka.

Æ tror at for min del så e det største skillet mellom Terry Pratchett udiskutabelt for voksne og Terry Pratchett hovedsakelig for unge, at det føles som førstnevnte flette sammen seks strimler med hår, mens sistnevnte hold sæ til tre. Hvilket vil si at resultatet e mye det samme, men det e litt lettere å få fingran med sæ i lesinga av bøkern for unge lesera. Dem e fortsatt umiskjennelig Pratchettsk, og æ synes ikke kvaliteten står tilbake for arbeidet, det e bare litt mindre komplekst. Uten at den kompleksiteten e en uting når den finnes.

Æ like alt, e det æ prøve å si på særdeles omstendelig vis. Æ slit nok litt med å tro på at Tiffany Aching e elleve, men så e vel alle Pratchett-karakterer litt utfor tid og rom og alderssegmenter, så det e ikke så farlig.