Satt på vinbar på Grünerløkka og leste ferdig en roman anbefalt av Sophie Elise mens æ drakk tre glass vin (en oransje, en sjampanje og en mineralsk hvit). Æ vet ikke om det e mitt beste liv, men det va gøy å late som.

Likte boka, den hadde et spenn i tid som æ synes fungerte, og hadde plassert sæ innafor et litteratur/kunst-spenn i handlinga som ikke føltes for ~kunstnerisk~ (æ skule litt i din retning, Kun til navlen), samtidig som den forlate akkurat nok usagt. Veldig vanskelig å si nokka fornuftig om i ettertid, merke æ, men det e en sånn bok kor det skjer en del, men ikke på en påtrenganes måte?