Æ har en liten bunke med biblioteksbøker som sommerleseprosjekt (uintendert) i år, og det her e den eneste fra folkebiblioteket som hadde forfallsdato før 1. september (fordi noen andre sto på venteliste), så æ va storsinna og leste den ganske fort.

Æ likte den, men æ prøve å bestemme mæ for om æ hadde likt den bedre om den va knappe hundre sider kortere, for den skrur sæ ordentlig til mot slutten, men den bruke kanskje litt for lang tid på å komme sæ dit. Eller så bruke den tida på å bygge opp til en uunngåelig slutt, æ e usikker.

Æ tenkte på det underveis som en mindre eksplisitt morsom versjon av Vassbygda-trilogien til Arnfinn Kolerud – kanskje særlig på grunn av de korte kapitlan – og en litt mindre gallsur variant av For øvrig mener jeg at Karthago burde ødelegges, av Kyrre Andreassen, kanskje med et islett av Anders Totland sin Til jord skal du bli. Eller så e det bare at æ ikke har lest så mange norske bøker om små steder, og dermed trekk alle linjen æ kan finne? Æ e usikker.

Æ hadde anbefalt den helhjerta om den va på 250 sider, e det æ lande på, men æ likte den ganske godt på 314 sider også. Og om du synes Vassbygda-bøkern blir for fjollate kan det hende den her e perfekt (æ lene mer Vassbygda enn Lokalhistoriehater).