Etter å ha lest ferdig åtte bøker på en dag, gikk æ på biblioteket og lånte det dummeste æ fant. Og du verden, så dumt det va!

Overlevelsesplanen e en del av Cappelen Damms nye forsøk på å være relevant for unge kvinner som vil lese booktokbøker (altså sånt som e omtalt på tiktok, for dem av dokker som bor under en stein). Æ e åpenbart ikke i den kategorien, men som et menneske som har lest såkalte romance novels i nærmere tjue år va æ nysgjerrig på kordan det så ut på norsk. Og så fortsatte æ å lese fordi æ måtte se om det tok sæ opp. Det gjorde det ikke, anna enn orgasmisk for hovedpersonen.

Det e ikke en dårlig bok, den e helt ok skrevet og alt det der, så for målgruppa e det godt mulig at den e tilfredsstillanes som bare det, men den e så full av overtenking fra hovedpersonen at det knapt e plass til et plott. Plottet e kvinne flytte til Feheim (for å overta hundepensjonatet til den avdøde tanta), møte eksen Nikolai (som det blei slutt med på dramatisk vis da dem va 18 (nu e dem 30)), besøke alle butikkan et lite tettsted i en romance-bok må ha (blomster og bakeri og bokhandel), havne i en bokklubb, har drama med Nikolai, har drama med eksen Jonas, snakke med venninna Liss, date Nikolai?, middag, drama, bursdag, drama, storslått konklusjon. Alt ispedd et hav av referanser til musikk og litteratur det e godt mulig ingen kommer til å tenke på om fem år, og overraskanes lite hunder til å være satt til et hundepensjonat.

Det e så himla omstendelig, alt sammen, og hovedkonflikten e en sånn som hadde løst sæ om folk hadde snakka sammen på et tidligere tidspunkt, og som har null praktisk betydning for nokka. Det e for lett, alt sammen, det mangle den inderligheten æ tenke at romance treng, men det e mulig at det e det her som e sjangerkravan for den typen romance æ ikke les (les: booktok romantasy monsterfucking spicy).

(for dem som driv med sånt laga æ en hel tråd på bsky underveis i lesinga: bsky.app/profile/gaski.bsky.social/post/3mlgtcxot4c2p)