Æ kom mæ cirka 1/3 gjennom den her diktsamlinga før æ blei lei og ga opp (men den e jo såpass lang at det kunne vært tre diktsamlinger av det korte slaget).

Den handle om kronisk sykdom og den slags, og æ tror æ kunne likt den godt om det va en essaysamling, eller kortsakprosa eller nokka sånt, men som dikt e det ganske uinteressant og framstår mest som knekkprosa. Æ vil kunne i hvert fall skimte koffor nokka må være poesi heller enn en anna sjanger, men her fant æ ingenting sånt.

Det kan meget godt hende det treff bra for andre sin del, og kanskje e det høy gjenkjennelseseffekt og mental støtte for andre som slikt med kronisk sykdom og teite leger, og det e bra for dem. Det va bare ikke så interessant for mæ.