Leverte tilbake Maria Parr på biblioteket, lånte med mæ Nora Dåsnes og leste den mens æ drakk en kaffe på kaffebaren (som ligg i etasjen under biblioteket). Ho har vært på min «planlagt å lese»-liste kjempelenge, men så kommer æ stadig ikke så langt, så æ har litt dårlig samvittighet over at æ brukte så lang tid, men mest av alt e æ glad for å endelig ha lest den her aldeles nydelige og håpefulle historien om å redde en skog og kordan slåss mot overveldanes dumme voksne (også kjent som min favorittmoral i barne- og ungdomsbøker?). Anbefales!