Finfint lite essay om kordan alt blir forskjellige av en solformørkelse, på livsforandranes vis, men kordan man likevel fortsett omtrent som vanlig etterpå, for kor mye livsforandring kan et menneske klare? Æ kommer nok til å gjenlese det om en stund (ulempen med de her bittesmå korte bøkern som æ elske e at æ les dem på slump og e dårlig på å huske ka æ leste, for den e jo kort nok til at æ kan gjenlese).