Gerður Kristný e en av de her forfatteran æ har oppdaga via lyrikkutvalget, en relativt ung islandsk kvinne (f. 1970) som skriv rart og fascineranes. Om man skal begynne å lese ho vil æ anbefale Selmor, som kom på norsk i fjor, akkurat den her boka plukka æ med mæ fordi æ prøve mæ på leseutfordringa til Storygraph om å lese bøker fra ti forskjellige land, og æ laga mæ en underutfordring på å se om æ kan finne poesi fra det landet (så langt har det bare ført til konklusjonen om at det å skulle finne poesi fra spesifikke land e ganske vanskelig).

Æ har også endt opp med å lese en del gjendiktninger av Oskar Vistdal takket være lyrikkutvalget, og på den ene sida e dem rar og fascineranes, dem også, men på den andre ende æ av og til opp med å føle at språket hannes blir litt for innfløkt for mæ (det e litt komplisert nynorsk). Det veksle mellom å være slitsomt eller et spennanes tillegg til lesinga, for det e jo ikke sånn at æ har vansker med å lese nynorsk, men i akkurat den her formen kreve det av og til kanskje mer innsats enn æ har å gi. Men så treff det så bra når det treff.