Det e en bitteliten sak, seksten sider med femti punkter, referansetungt som bare det til (andre) feministiske forfattera og kunstnera, om å skrive kropp og å skrive fra kropp, og med ujevne mellomrom gjenles æ den for å huske kordan man kan skrive, alt man kan lære og ta med sæ, å skrive i en sammenheng – det e betrygganes og beroliganes.