For det første elske æ at Risk forlag e en undergruppe av Frisk forlag, korav førstnevnte gir ut mye helse- og kokebøker og diverse, og sistnevnte gir ut boka om spiss fleinsopp. Perfekt balanse!

For det andre har æ ingen egentlig interesse av å teste spiss fleinsopp, og den her boka gjorde mæ både mer og mindre sikker på det, med sin grundige gjennomgang av kordan man går fram for å finne, tørke og bruke fleinsopp, samt kordan en trip kan være og mulige bivirkninger (æ vet de fleste ikke blir psykotisk av å prøve, men tenk om æ e en av de få som blir det, sa hjernen min, og nu skal vi aldri prøve). Den e grundig og veldokumentert, i den grad det e mulig med et ulovlig rusmiddel (som voks omtrent kor som helst). Det e også en veldig pen bok, med hjelpsomme illustrasjoner i form av både foto og grafer, den e lettfattelig og nyttig og generelt mer interessant enn æ kanskje hadde venta.

Min eneste innvending e at fotnote-opplegget e helt ubrukelig. Til side 31 e vi allerede på 49 fotnoter, alle plassert bakerst i boka, og det hadde jo vært greit, men dem e en salig blanding av kildehenvisninger og utfyllende info/sidespor. Æ e åpenbart veldig for kildehenvisninger, men det hadde gjort boka lettere å lese om den for eksempel hadde utfyllende info/sidespor som fotnoter nederst på sida, og kildehenvisninger som fotnoter bakerst i boka. Såpass avvik fra normaloppsettet i bøker synes æ en fleinsoppbok burde kunne tillate sæ.

Men ja, en lesverdig bok, også om du ikke e interessert i å prøve fleinsopp, men bare like å lære greier. (Den blir jo antakeligvis ikke tilgjengelig i ditt lokale folkebibliotek, men det hadde vært gøy om den blei oppmeldt til sakprosaordninga til Kulturrådet, den diskusjonen skulle æ gjerne hørt.)