Fire forunderlige noveller – magisk realisme med islett av dystopi, kanskje, æ vil si fabuleranes, men det føles for optimistisk, men likevel e det ikke bare mørkt. Det e ting tatt på kornet på uventa vis, det e kanskje ikke realistisk men det føles virkelig. Og veldig bra, åpenbart. Det e bare fire noveller og man kan lese en eller alle og likevel sitte igjen med samme følelsen, sjøl om dem ikke nødvendigvis ligne på hverandre.

Noen som e god på å få i stand litterære samtaler kunne fått nokka interessant ut av det her, Bjørn Vatne og Ingeborg Arvola (pre-Kniven i ilden, mer Forutsetninger for liv, kanskje Neiden 1970 (men den har æ enda ikke lest)).