DUNE (1965): Svarte, for en bok. Mye mer lettlest enn fryktet, tross Herberts psilocybin-kaninhull. Gjennomført, slagkraftig. Akkurat annerledes nok til at Villeneuve-filmene fungerte godt på egne ben, lik nok til å kjenne seg igjen i historien og ha en kontekst å lese ut ifra. En bok som anbefales å lese i noen få, lange lesestrekk, ikke nødvendigvis noe du plukker opp når du har et par minutter til overs.