Korneliussen utdyper i HOMO Sapienne forholdet mellom Sara og Fia, som man første møtte i hennes novelle San Fransisco. Det er vanskelig å ikke lese HOMO sapienne i lys av at den er skrevet av en grønlandsk forfatter. Det er likevel lett å se at Korneliussen ikke har som hensikt å si noe om Grønland, men heller om moderne, unge mennesker som bor i Grønland. Problemene de møter i boka virker realistiske, og boka er flettet sammen slik at man gradvis lærer mer om dem alle, selv om hvert kapittel kun er viet til en av dem. Jeg både håper og tror at dette er starten på en lang og fruktbar forfatterkarriere for Korneliussen.