En kjapp og fin tegenserie om Ivar Aasen sitt liv, sett gjennom et spennende perspektiv: hans kjærlighet. Vi ser hans møter med jenter, satt opp med hans kjærlighet for språket. Det virker som om boka prøver å si at selv om det ikke ble noe med jentene, var han lykkelig for det om - men den gjør det ikke særlig overbevisende. Om noe virker det som om han hadde en lengsel som varte livet ut. Og som hans språkarbeid ikke klarte å mette.

Midthun har gjort en veldig god jobb med illustrasjonene. Sammen med historiens spesielle perspektiv, gjør det at boka ikke føler som et pedagogisk prosjekt. Bakgrunnsinformasjon om Aasen (og annen kortfatta biografisk info) kommer som et supplement bakerst i boka, noe som fungerer fint.