Khemiri skriver troverdig om en vanskelig tid for en svensk lettpåvirkerlig gutt med innvandrerbakgrunn. Fanget "mellom" to kulturer, søkende etter retning, identitet, og "alt det der". Det er lett å avvise det hele som ei regle man har hørt før, eller i alle fall tror at man kan se for seg. Men det som ble tydelig for meg da jeg leste boka var at jeg aldri kan sette meg inn i en slik situasjon, og jeg har mye igjen å lære om hvordan å vokse opp som første- og andregenerasjons innvandrer. Det innblikket Khemiri gir av usikkerheten, frustrasjonen og situasjonen til Halim er likevel uvurderlig, da det setter deg i skoene til en som driver vandalisme, fantaserer om vold, og flørter med fundamentalisme.

Jeg er i sluttfasen av lærerutdanningen, og tror at denne boken er minst like viktig som mye annet vi har hatt pensum.