Selv om boka av og til blir litt for episodisk, er den såpass full av herlige situasjoner og beskrivelser at den var en fryd å lese. Deler av boka kan jeg relatere til, mens andre matcher godt opp mot fordommene man har mot den tid og samfunn boka er satt til. Den er i samme stil som andre humoristiske oppvekstberetninger, som f.eks. Aukrust sin Alvdal-trilogi, men innimellom observasjonene ligger det også kritiske refleksjoner. Den tar for seg forholdsvis seriøse tema (f.eks. vold i hjemmet og alkoholisme) på en humoristisk måte, men med en brodd som viser at en ikke tar lett på det. Det nostalgiske blikket på "gamle dager" blir holdt i tøylene.