Jeg har lest to bøker av Nilssen før. "Få meg på for faen" er veldig tullete, mens "Tung tids tale" er veldig alvorlig. Denne boka etterlater meg med et inntrykk av Nilssen aller helst har lyst til å skrive tullete, men har havnet i en situasjon hvor hun har mye alvorlig hun vil si, og som det er viktig at hun sier. I denne boka tar hun opp veldig alvorlige tema, men klarer også peke på morsomme situasjoner underveis. En elegant balansekunst.