Det er helt normalt, sier Sonia når hun besøker årstidsgruppen. Vi blir eldre. Tiden går. Dagene og pentanene og desimene og centiene og milliene går. Sonia snakker om hormoner og gåturer og mikrogrønt. Hera snakker om fysioterapi og kosttilskudd. Også til oss andre. Vi burde bli undersøkt litt oftere. Hun sier at man kan gjøre mye for å leve lenger. Særlig hvis man vet hva man har risiko for å komme til å rammes av.

Jeg tror legene våre ser oss som et slags Troja med innbygget hest. Vi bærer allerede rundt på det vi skal dø av, det handler om å holde det i sjakk. Å finne ut hva som er inne i hesten. Hvordan krigerne er bevæpnet, hva planene deres er. De sender oss til undersøkelser så vi kan få vite mer. Den stansede dagen gjør et angrep utenfra mindre sannsynlig. Vi kjenner dagen, det er det vi selv har med, vi må kjenne.

Yngre blir vi ikke, sier Sonia, og vi har bare oss selv til å holde oss unge. Ingen barn eller barnebarn. Det ville hun gjerne hatt, men så sier hun også: Hva tenkte vi på? Man kan ikke sette barn til verden i en stanset dag. En verden uten fremtid.

— Om utregning av romfang VI by Solvej Balle (Page 111 - 112)