Jæger arbeider på en artikkel han vil kalle Filippinene, der han igjen feller dødsdommen over den vestlige kapitalismen: I løpet av det siste århundre er Vest-Europas og Nord-Amerikas befolkninger ved hjelp av de oppfinnelser som er gjort og den deling av arbeid og organisasjon som er kommet istand, blitt ti ganger flinkere enn de var til å lage det de behøver. Allikevel er man i disse landene ikke rukket lenger enn man var for hundre år siden, da massen av dens befolkning ennå den dag i dag, til tross for sin tidoblede produksjonsevne, fremdeles er nødt til å leve fra hånd til munn. Jæger ønsker å spørre: Hva er egentlig sivilisasjon? Jo, svarer han. Først nå alle jordens 1500 millioner mennesker er blitt i den forstand ett hjerte og én tanke at hvert enkelt individ sier til seg selv og til alle andre: Så og så mange er vi. For at hver av oss skal kunne leve sitt liv helt ut etter sitt hjertes begjær, må det og det uavlatelig frembringes. Vel, la oss altså frembringe dette som behøves på den letteste måte, ved et planmessig, organisert arbeid, slik at alle vi som bor her på jorden, endelig en gang kan komme til å leve vårt liv som de frie vesener vårherre har skapt oss til!

— Jæger: En rekonstruksjon by Ketil Bjørnstad (Page 662)