Da mørket senket seg, begynte jeg å samle sammen de tomme øl- og vinflaskene fra hagebordene. Mikael kom bort til meg. "Du trenger ikke gjøre det", sa han. Setningen gjorde meg usikker. Var jeg ikke vertinne? Var jeg ikke kjæresten til Mikael - eller var jeg bare en som bodde i huset? Jeg kan ikke si annet enn at det er viktig: at andre ser og merker at man er elsket. Snart var det så mørkt som det kan bli en sommernatt.

— Sent på dagen by Kristin Vego (Page 77)