Eg likte stemma i denne boka, det var veldig lett å kjenne att diverse eldre amerikanske damer eg har kjent, og eg set stor pris på bøker som tillet seg å innimellom avslutte ei setning med tre ropeteikn. Og det var interessant å bli teken tilbake til pandemiperioden og bli minna om kor mykje eg har gløymt av alt det absurde vi gjennomlevde. Samstundes kjennest historia akkurat litt for banal til å sette varige spor. Eit overraskande irritasjonsmoment var kor ofte andre menneske brukar namnet til eg-personen. Eg hadde blitt sprø om folk tiltala meg med namn i annakvar setning.