Denne likte eg. Har ikkje lese Flatland før, men trur nok eg må lese fleire av henne. Eg likte skrivemåten, humoren, dei psykologiske observasjonane og den allvitande forteljarstemma som vender seg direkte til lesaren over hovudet på rollefigurane. Korpssettinga var ikkje så framtredande som eg hadde trudd (og håpa). Det fungerer fint som ramme, men kunne ha vore bytt ut med ein kva som helst annan organisasjon utan at det hadde fått noko å seie for historia.