Dette var skivebom for min del, eg greier ikkje å tru på personane, relasjonen mellom dei eller utviklinga i romanen. Eg forstår ikkje kva forfattaren har på hjartet, og eg blir sterkt i tvil om ho veit det sjølv. Likevel var det verd å lese dei 140 sidene på grunn av denne setninga, som dukkar opp på side 102:

"Har du muligheten til å karamellisere noe, gjør det uten å nøle."

Den skal eg ta med meg vidare i livet!