Ivar Espås Vangen finished reading Ildvitnet by Lars Kepler (Joona Linna, #3)

Ildvitnet by Lars Kepler (Joona Linna, #3)
Det skjer et mord på Birgittagården, et hjem for tenåringsjenter i trøbbel. Etterforsker Joona Linna skjønner raskt at det er …
Les nok mest sakprosa, men eg prøver å lese meir skjønnlitteratur.
This link opens in a pop-up window
94% complete! Ivar Espås Vangen has read 49 of 52 books.

Det skjer et mord på Birgittagården, et hjem for tenåringsjenter i trøbbel. Etterforsker Joona Linna skjønner raskt at det er …

Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De arvede sjablongene, begrepene som vi har brukt …

I oppfølgeren til bestselgeren Rødt, hvitt & blått forklarer Asle Toje hvorfor Europa er en politisk kruttønne.
Hvorfor utkontraktere …

Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen; vi vet at liberalismen er i …

Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen; vi vet at liberalismen er i …


I en tid med stor økonomisk ulikhet og tilbakevendende økonomiske kriser, har mange unge fått øynene opp for sosialisme. Radikal …

Den store Gatsby tek oss med inn i ei verd av overflod, draumar og djup lengsel. Forteljaren Nick Carraway flyttar …
Det her er ei bok alle bør lese, ikkje minst om ein har ungar sjølv.
Det har tatt tid før det vart mogleg å vera kritisk til skjermbruk i Noreg, utan å bli stempla som ein slags spedalsk dinosaur som var "mot teknologi". Historiene om foreldremøte kor ein nærmast vart latterleggjort om ein stilte kritiske spørsmål til korfor ungane plutseleg skulle ha eitt nettbrett kvar, blir færre og færre. Mykje av æra for dèt, trur eg faktisk Maja Lunde skal ha.
Boka konsentrerer seg nemleg mest om kva skjermane gjer med barn og ungdom. Hovudbodskapen er at skjermane dei siste åra i praksis har stole tida deira, og i tillegg teke frå dei mykje av det som utgjer ei sunn utvikling av både kropp og hovud for eit ungt menneske. Det er vanskeleg å forklare auka i psykisk uhelse blant unge sidan 2010 med noko anna enn smarttelefonane …
Det her er ei bok alle bør lese, ikkje minst om ein har ungar sjølv.
Det har tatt tid før det vart mogleg å vera kritisk til skjermbruk i Noreg, utan å bli stempla som ein slags spedalsk dinosaur som var "mot teknologi". Historiene om foreldremøte kor ein nærmast vart latterleggjort om ein stilte kritiske spørsmål til korfor ungane plutseleg skulle ha eitt nettbrett kvar, blir færre og færre. Mykje av æra for dèt, trur eg faktisk Maja Lunde skal ha.
Boka konsentrerer seg nemleg mest om kva skjermane gjer med barn og ungdom. Hovudbodskapen er at skjermane dei siste åra i praksis har stole tida deira, og i tillegg teke frå dei mykje av det som utgjer ei sunn utvikling av både kropp og hovud for eit ungt menneske. Det er vanskeleg å forklare auka i psykisk uhelse blant unge sidan 2010 med noko anna enn smarttelefonane sitt inntog.
Helse er èin ting. Noko anna er korfor vi som samfunn har tillete at ungane konstant er under digital overvaking og må fungere som levande målskiver for målretta reklame, sjølv gjennom skolekvardagen? Det her er det prata alt for lite om i Noreg. Både opplæringslova og barnekonvensjonen til FN er klare på at ungane skal vera skjerma mot reklame og annan kommersiell påverknad på skolen. Det her er slett ikkje røynda for ein skoleelev i 2024.
Ei vanleg skulding mot Lunde og liknande, er at dei er "mot teknologi". Det er ikkje riktig. I boka tek ho faktisk til orde for eit eige teknologifag i skolen, nettopp av omsyn til den viktige rolla han speler i samfunnet.
Det blir vanskelegare og vanskelegare å meine at den valdsame digitaliseringa av barndommen, både fritid og på skolen, har vore ein suksess i Noreg. Ungane blir dårlegare på skolen, har dårlegare psykisk helse, søv mindre, og rører seg mykje mindre enn før. Alt vi veit om korleis menneske utviklar seg, tilseier at det her er ei folkehelsekrise kor samfunnet har ikkje vore det minste interessert i løysningar.
Eg er derfor glad for at Lunde har skrive boka her, og ikkje minst at ho har selt så godt. Les ho.

Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, …
Det her er ei bok alle bør lese, ikkje minst om ein har ungar sjølv.
Det har tatt tid før det vart mogleg å vera kritisk til skjermbruk i Noreg, utan å bli stempla som ein slags spedalsk dinosaur som var "mot teknologi". Historiene om foreldremøte kor ein nærmast vart latterleggjort om ein stilte kritiske spørsmål til korfor ungane plutseleg skulle ha eitt nettbrett kvar, blir færre og færre. Mykje av æra for dèt, trur eg faktisk Maja Lunde skal ha.
Boka konsentrerer seg nemleg mest om kva skjermane gjer med barn og ungdom. Hovudbodskapen er at skjermane dei siste åra i praksis har stole tida deira, og i tillegg teke frå dei mykje av det som utgjer ei sunn utvikling av både kropp og hovud for eit ungt menneske. Det er vanskeleg å forklare auka i psykisk uhelse blant unge sidan 2010 med noko anna enn smarttelefonane …
Det her er ei bok alle bør lese, ikkje minst om ein har ungar sjølv.
Det har tatt tid før det vart mogleg å vera kritisk til skjermbruk i Noreg, utan å bli stempla som ein slags spedalsk dinosaur som var "mot teknologi". Historiene om foreldremøte kor ein nærmast vart latterleggjort om ein stilte kritiske spørsmål til korfor ungane plutseleg skulle ha eitt nettbrett kvar, blir færre og færre. Mykje av æra for dèt, trur eg faktisk Maja Lunde skal ha.
Boka konsentrerer seg nemleg mest om kva skjermane gjer med barn og ungdom. Hovudbodskapen er at skjermane dei siste åra i praksis har stole tida deira, og i tillegg teke frå dei mykje av det som utgjer ei sunn utvikling av både kropp og hovud for eit ungt menneske. Det er vanskeleg å forklare auka i psykisk uhelse blant unge sidan 2010 med noko anna enn smarttelefonane sitt inntog.
Helse er èin ting. Noko anna er korfor vi som samfunn har tillete at ungane konstant er under digital overvaking og må fungere som levande målskiver for målretta reklame, sjølv gjennom skolekvardagen? Det her er det prata alt for lite om i Noreg. Både opplæringslova og barnekonvensjonen til FN er klare på at ungane skal vera skjerma mot reklame og annan kommersiell påverknad på skolen. Det her er slett ikkje røynda for ein skoleelev i 2024.
Ei vanleg skulding mot Lunde og liknande, er at dei er "mot teknologi". Det er ikkje riktig. I boka tek ho faktisk til orde for eit eige teknologifag i skolen, nettopp av omsyn til den viktige rolla han speler i samfunnet.
Det blir vanskelegare og vanskelegare å meine at den valdsame digitaliseringa av barndommen, både fritid og på skolen, har vore ein suksess i Noreg. Ungane blir dårlegare på skolen, har dårlegare psykisk helse, søv mindre, og rører seg mykje mindre enn før. Alt vi veit om korleis menneske utviklar seg, tilseier at det her er ei folkehelsekrise kor samfunnet har ikkje vore det minste interessert i løysningar.
Eg er derfor glad for at Lunde har skrive boka her, og ikkje minst at ho har selt så godt. Les ho.

Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, …

Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I …

«Kjevl bort magen!» «Er mennene for mandige til å kunne hjelpe til i huset?» «Hva betyr kontordamens utseende for chefen?»... …

I En uskyldig tid forteller Jonny Halberg om et skrantende kjærlighetsforhold, som starter i Moss og som ender i en …