Å lage medier som er finansiert av annonser, er ikke noe nytt. Allerede på 1800-tallet fant noen smarte avisfolk ut at de kunne lage gratis aviser. I stedet for at folk betalte penger i aviskiosken eller abonnerte for å få avisa i postkassa, kunne de trykke mange flere annonser, og så gi avisa bort gratis.

De fant snart ut at hvis de delte ut avisene gratis på gata, ville mange ha dem, og jo flere lesere som tok dem med seg, jo mer kunne de kreve fra annonsørene. Dermed var det viktig for dem å få så mange som overhodet mullig til å plukke med seg avisa.

Etter en stund hadde alle gratisavisene fått forsider som var ganske forskjellige fra de vanlige avisene. Når du nærmet deg en bunke på gata, ville du se store overskrifter om kidnappinger, drap, overfall, utroskap og kjendissladder. Høres det kjent ut? Dette er den typen innhold som snakker til elefanthjernen, og da er det mer sannsynlig at folk plukker opp avisa av nysgjerrighet.

— Hvem styrer feeden min? by Bår Stenvik (Page 52)