User Profile

Menneskerettigheter: De forteller oss at mennesker har rett til å ta valg for å realisere seg selv. Det er vanskelig å argumentere mot menneskerettigheter, men det kan hevdes at de bør balanseres med menneskeplikter. Kanskje kulturer som respekterer Caipora-ånden, eller som setter familien og fellesskapet foran egne behov, kan lære oss noe vesentlig om takknemlighet, ydmykhet og en økologisk, solidarisk selvforståelse? Moderniteten har gjort oss i stand til å erobre verden, men ikke til å redde den fra oss selv. Som biologen Lynn Margulis formulerte det: «Livet tok ikke over verden gjennom kamp, men nettverksbygging.» Individualismen har fått for stor plass og er blitt som yin uten yang, Rolls uten Royce, når individet betraktes som den eneste aktøren det er verdt å ta på alvor, på bekostning av alt som har gjort individet mulig. Dessuten er det tankevekkende at menneskerettigheter i mange deler av verden anses som synonymt med politiske rettigheter som ytringsfrihet, mens de sosiale og økonomiske rettighetene blir nevnt langt sjeldnere.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen

Et mer generelt spørsmål er om det blir mindre mangfold i verden når antall språk synker, eller om mangfoldet tvert imot kan øke når flere blir i stand til å kommunisere med hverandre. Her finnes det ikke noe enkelt svar, ettersom det kommer an på skalanivået vi bruker. På samme måte som det kulinariske mangfoldet globalt sett er blitt mindre, men større på det individuelle plan, blir enkeltmenneskers livsverden mer mangfoldig når de lærer flere språk. Hvis det imidlertid er de samme språkene som læres overalt, blir det totale mangfoldet likevel redusert.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen

Forholdet mellom afrikaans og engelsk er komplisert. For det første er afrikaans en kreolisert versjon av nederlandsk og har en lokal forankring, mens engelsk er et globalt språk med verdensherredømme. For det andre er det ikke riktig at det bare er «boere» som snakker afrikaans. Et flertall av dem som har det som morsmål, tilhører kategorien «coloureds» – de er verken svarte eller hvite – og det er det største morsmålet i den folkerike provinsen Western Cape.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen

Afrikaans var apartheidstatens primære språk, og universitetene som brukte afrikaans, var systemlojale, mens flere av de engelskspråklige ble regnet som liberale, endog radikale, og reformvennlige.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen

Statlige ønsker om å «integrere» innvandrere er en påminnelse om at stater fortsatt ikke trives med mangfold. I et land som Norge skal de inn i folden, blant annet ved å leve av lønnsarbeid, lære seg å støtte statlig likestillingsideologi, dyrke norsk natur, snakke norsk som innfødte og heie på de nasjonale idrettsheltene. Dette mønsteret finner vi igjen også i andre land. Symbolene er forskjellige, men grammatikken er den samme. De synlige forskjellene mellom ulike nasjoner avspeiler slik sett en dypere likhet.

Utviklingsbistanden er et speilbilde av «integreringspolitikken» overfor innvandrere og andre minoriteter. Den viderefører den kolumbiske utvekslingen og imperialismen med andre midler, ved å oppmuntre ikke-europeiske folkeslag til å bli mer som europeere.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen