Fra å bli ansett som en mer eller mindre ubetydelig del av nazismen og andre verdenskrig så sent som på 1970-tallet hadde Holocaust oppnådd et gjennombrudd som skjellsettende hendelse i moderne historie kun et drøyt tiår senere. Det skyldes først og fremst at populærkulturen omfavnet Holocaust samtidig med flere verdenshistoriske skifter, som slutten på den kalde krigen, Sovjetunionens sammenbrudd og borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia. Disse endringene åpnet for nye paradigmer og nye moralske målestokker. Da det kommunistiske Sovjetunionen gikk i oppløsning, mistet Vesten ikke bare en militær og ideologisk fiende, men også den moralske «andre». Samtidig sjokkerte folkemordet og den etniske rensningen i det tidligere Jugoslavia mange i Vesten, og det ga ny aktualitet til nazistenes folkemord på jødene. Holocaust fylte derfor det moralske tomrommet Sovjetunionens sammenbrudd etterlot seg. Det ga en ny moralsk standard uavhengig av nasjonalstatens fortolkningsrammer og var dermed svært godt tilpasset globaliseringens kosmopolitiske tidsalder.
