Krig, vissheten om at den kan bryte ut når som helst, har alltid vært der, i dypet av alt jeg frykter, lengst nede i underbevisstheten. Da sønnen min var født, ble den lille, skjelvende kroppen lagt på brystet mitt. Jeg visste at det kom til å bli en gutt, som skulle få navnet til faren sin og kanskje en dag føre det videre.

[…]

Da jeg senere lå på sykehusrommet og ammet det lille, sårbare pattedyret, strømmet det en bølge av angst gjennom meg: Hvis det brøt ut en krig, var det denne unge, skjøre personen som ville bli beordret til å dra av sted og drepe og dø for fedrelandet. Dette var også en del av det å få en sønn – å forsyne nasjonen med en kropp til landets forsvar. Det var en knusende tanke.

— Farsnavn by Vanessa Springora, Agnete Øye (Translator)