Hitler mente selv han hadde mange forbilder for sine fantasier om germanisering og utnyttelse. Som ung gutt var han en ivrig leser av Karl Mays spenningsbøker, som var lagt til den amerikanske vestekspansjonen under frontier-perioden på 1800-tallet. Som diktator beholdt han fascinasjonen for erobringen av prærien og overså glatt Mays humanistiske budskap. For Hitler framsto fortrengningen av den nordamerikanske urbefolkningen som et eksempel til etterfølgelse, og han så flere likheter mellom den planlagte germaniseringen av de vestlige delene av Sovjetunionen og koloniseringen av prærien. Under krigen snakket han flere ganger om den slaviske befolkningen i Sovjetunionen som sine «indianere», og at Volga skulle bli Nazi-Tysklands Mississippi. Den britiske koloniseringen av India var et annet forbilde. Hitler og Himmler lot seg fascinere av at britene var i stand til å herske over flere hundre millioner indere med begrenset militær tilstedeværelse. Særlig var Hitler opptatt av Ukraina som «Tysklands India». Her skulle det nazistiske regimet etter planen hente ut nærmest uendelige ressurser, samtidig skulle området fungere som et bolverk mot slavere, jøder og kommunismen ved å bosette germanske settlere. I sine nattlige monologer i bunkeren ved Rastenburg kunne Hitler snakke i timevis om hvor flott det skulle bli å leve som herskende jordbruker i Ukraina, og hvordan Krimhalvøya skulle bli turistdestinasjon for velfødde og regimetro germanere.
