Hvordan kunne et moderne samfunn gi plass til et av historiens mest brutale regimer? Og …
Hitlers inntog i Danzig 19. september, mens kampene fortsatt raste lenger sør, ble en gedigen folkefest som satte selv fjorårets feiringer i Linz og Wien fullstendig i skyggen. Hans radiotale fra den erobrede byen – svært mange tyskere ville nok insistert på å si gjenerobrede – var en retorisk øvelse mettet med symbolikk. Som bannerne i byens sentrum bar bud om, hadde Hitler holdt det han hadde lovet: Ein Volk, ein Reich, ein Führer. De vestalliertes nøling hadde gjort de dystre spådommene til skamme. Krigen alle fryktet, hadde likevel ikke kommet til tyske byer. Nok en gang hadde Hitler brakt hjem en stor seier, og det til relativt lav kostnad: Wehrmacht hadde om lag 15 000 døde og 30 000 sårede under invasjonen. Da var det kanskje bare rett og rimelig at en solbrun og glisende Walther von Brauchitsch, øverstkommanderende for den tyske hær, prydet forsidene av Time Magazine 25. september. Nazi-Tyskland var i vinden.