Hun satt og skulle rette skriveprøver i 3. klasse. Da ropte hun til Axel at hun hadde funnet ut noe fantastisk. Hun sa at de elevene som var skolesvake, og som kom fra arbeiderhjem, de gjorde alle den feilen stadig å skrive -en endelser. F. eks. en bokse – boksen (bukse). Hva betydde det? Jo, det betydde at når barn fra arbeiderhjem ikke direkte veit hvordan et ord skal skrives, så må de gjette, og hvordan gjetter de da? De gjetter alltid at det riktige språket er annerledes enn det de sjøl snakker. Hvilken arbeidergutt eller arbeiderjente på Østlandet har noen gang sagt buksen? Ingen. Men når de må gjette, så gjetter de at det heter buksen. De er overbevist om, og et eller annet sted må de ha fått den overbevisninga fra, at deres språk er galt, slik som de snakker, slik er det ikke «fint» eller riktig å snakke.

— 25. septemberplassen by Dag Solstad, Espen Klouman Høiner (Narrator)