Hun holdt haken litt hevet, på en måte som gjorde at han følte seg underlegen, selv om han raget over henne der de satt på knærne. Enda hun var et, ja, barn, men han hadde aldri snakket med et barn før, ikke etter at han selv sluttet å være et, og han ante ikke hvordan man gjorde det. Det kunne like gjerne vært statsministeren som satt der foran ham, han ville ha følt seg like perpleks og utilpass.
