Leonid hadde fortsatt fasttelefon, den var koblet med ledning til veggen, men nylig hadde den sluttet å virke. Det hadde han fått brev om, at den kom til å slutte å virke, for man skulle ikke bruke slike telefoner lenger, sto det. Han hadde jo sett de nye i butikkvinduene, fulgt utviklingen fra sidelinjen, fra utbrettbare med en liten antenne til disse flate, knappeløse platene, og etter som tiden gikk, ble det stadig vanskeligere å gå inn og spørre, og til slutt var gapet blitt aldeles for stort. En avgrunn hadde oppstått i Leonids liv, uten forbindelser og passende ord som kunne ha fått ham over på den andre siden. Så lenge fasttelefonen virket, var det ikke så farlig, men nå var han tvunget til å skaffe seg en annen type. Flere ganger den siste tiden hadde han gått ens ærend til Elkjøp, for så bare å gå rett forbi inngangen.

— Lockwoodgrensen by Berit Nordgarden