Ledere legitimerer egen berettigelse, og lønn, ved å skape etterspørsel etter lederdrevne prosesser og systemer. Mange har en egeninteresse i å blåse opp viktigheten av ledelse - ikke bare lederne selv, men også styrer, HR-avdelinger, lederutviklere, ledelseskonsulenter, hodejegere, fagforeninger for ledere, arbeidsgiverforeninger, ledelsesforskere, akademiske institusjoner og deler av media, som alle lever av å hevde at ledere – og ledelse – er viktig. Siden 1980-årene har det vokst frem en global ledelsesindustri, en skjult struktur med mektige aktører, som også har fått fotfeste i Norge. Hovedaktørene er velrenommerte handelshøyskoler og store, internasjonale konsulentselskaper. Disse lever av å utvikle og selge stadig nye ideer, løsninger, metoder og verktøy til ledere. Og med det blåser de opp viktigheten av at ledere gjør nettopp det: leder. I samme åndedrag sprer de ideen om at gode ledere er mangelvare - nærmest supermenn eller i sjeldne tilfeller superkvinner - og at de bør lønnes klekkelig.

— Lederisme by Tom Karp